Autobanens beste venn
Kawasaki sin ZZR-1400 er en touringmaskin med krefter i overflod, et stødig
chassis og bremser som står i stil med kreftene.
Tekst: Frode Johansen
mail@frodejohansen.no
Foto: Ruth Helen Kjærran /
www.rallyruth.com
rally.ruth@c2i.net
Gir du full gass i 10 sekunder, for så å passere en fartskontroll, er sjansen stor for at du får midlertidig adresse i Justisveien på Tyristrand, hvor friheten er noe begrenset. Designet Jeg synes utseende er med få unntak vellykket. Den brede fronten med en lysoppsats i fin V-form, og det massive luftinntaket i midten, er nydelig. Samt Ferrari-rillene på siden og en fin bakende med innebygde blinklys. Men når dette skal være det ypperste de har i denne klassen, blir det for lettvint å sette på et eksosanlegg med design fra forrige århundre. Ute på veien Motoren leverer 190 hestekrefter i lav fart, og ved hjelp av ram-air funksjonen skal den tilby føreren 200 hestekrefter. Ute på veien merker man lite til villskapen som skuler seg når turtallet holdes under 5.000 omdreininger. Fra en så stor motor hadde jeg faktisk ventet et råere drag på lave turtall. Girkassen er svært lettbetjent og vandringen er liten, slik at dobbeltgiring er en enkel affære. Når veien slynger seg fremover i rolige svinger, er sykkelen like stabil som flytoget. Uansett hastighet og turtall så merker jeg ingen sjenerende vibrasjoner i enten hendene, skinka eller mine lange slanke bein. Girindikator og lettleste instrumenter, inkludert kjørecomputer, gir deg svært god oversikt over tilstanden på sykkelens vitale organ. Jeg valgte å bruke tredje og fjerde gir ved en del lengre forbikjøringer for å kjenne litt på kreftene. Vogntogene forsvinner usedvanlig raskt fra sidesynet, for så å bli ubetydelige prikker i speilene. Motoren våkner skikkelig til liv omkring 6.000 omdreininger. Derfra til rødmerket rett over 11.000 handler det meste om å holde seg godt fast. Utenlandske tester forteller at stram gassvaier i 10 sekunder fører til at sykkelen passerer 250 kilometer i timen, fra stillestående. Sittestillingen ble jeg ikke venn med og vond nakke etter en halvtime er faktisk ny rekord. Dette er nok mer meg enn sykkelen, men det er slike ting som gjør prøvekjøring viktig. Knevinkelen føles god og sitteputen er passe. Speilene er plassert langt fram, og gir et eksemplarisk bilde av hva som skjer bak deg. Samtidig må jeg nevne at sykkelen har svært gode lys, noe en verden av motorsykler ikke har vært bortskjemt med tidligere. Sluttsummen Skal jeg oppsummere sykkelen, så handler det om sportslig touring. For å kjøpe denne sykkelen for småkjøring i nærmiljøet, er som å jakte på ekorn med atomvåpen. Gjennom Tyskland kan hjernens fornuftsenter koples ut, og den elektronisk begrensede toppfarten på cirka 300 kilometer i timen kan testes.Selv om sittestillingen ikke passer meg, så vil nok dette være en sykkel som ofte vil bli brukt på de lange turene. Skal man få utseende til å henge i hop, så er internett og søk etter nytt eksosanlegg en nødvendighet.
Fakta:
|
Fotografen....
Og navnet er.....
Skikkelig rå og kul, sykkelen altså, eller.....hehe
Å dær sto vi å så på dæm som jobba, fasineranes å se på......
"Det e sant..! Se hær, æ har jo ett kamera å greier, så d e sant at æ e fotograf...!! Så kan du ta av den bikinitoppen eller..??"
Man får håpe at nån e fengsla for å ha putta dæm eksospotten på sykkelen.....
Tusen takk til Powersport-Senteret og Norsk Motor Import (NMI) for lånet av syklene :-))