|
En
anderledes supersport sykkel
Tornado Tre 1130 fra
Italienske Benelli er toppen av isfjellet i utvalget deres, en modell som
har fått tørrkløtsj, høyest effekt og radialmonterte bremser.
Tekst:
Frode Johansen
Foto:
Ruth Helen
Kjærran/rallyruth.com
Vaskemidler, ett fotballag fra Måløy,
gummibåter eller en racing inspirert motorsykkel, alle vil de koble sitt
produkt mot det fryktingytende værfenomenet; Tornado.
Linjene
Designet flyter godt gjennom sykkelen,
men vindskjermen er litt høy og ser litt missplasert ut fra siden.
Blinkelysene foran er pent felt inn i kåpen og hovedlykten foran står
mellom to solide luftinntak som gir sykkelen en tøff front. Bensintanken
er formet som ett amerikansk hangarskip, og hangarskip er råskapen selv
når det kommer til design. Men sett deg rett ned på den som en vanlig
sykkel, og de edlere delene dine vil henge igjen på kanten, ubehagelig.
Bak førersete er det nye luftinntak på sidene, de er til radiatoren som
ligger under sete. Bakfra ses de to solide viftene som trekker luften
gjennom radiatoren, dette gir sykkelen den råeste bakenden på markedet.
Blinkelysene bak er nok kastet på etter at designerne hadde gått hjem for
dagen, og er lange smale plastgreier som bør byttes. En svær enkel
eksospotte henger på siden bak, og nok en gang har en litt ustødig
sigardesigner fått æren av utformingen.
Jeg synes to høyt monterte potter ville
sett mye bedre ut for å komplementere designet med de to viftene sett
bakfra. Pluss at høye potter vil vise mer av den skulpturaktige svarte
svingarmen. Skal ikke si mye om fargene på denne utgaven, men pent er det
ikke. Valget mitt ville falt på utgaven i svart og sølv med rødfarge inne
i luftintakene foran, tøft.
Kjernen
Benelli bruker den samme tresylindrete
rekkemotoren på 1.130 ccm i de tre modellene jeg prøvekjører. Den
snilleste utgaver sitter i Tre K, mens Tornadoen har fått sinnataggen. Med
en kompresjon på 12,94:1, og aggresiv mapping av innsprøytningen opplyser
de at motoren skal yte 163,2 italienske hester. Noen av dem blir nok borte
via tørrkløtsjen, en sekstrinns girkasse og kjedet bak til hjulet. Ett
dreiemoment på 124 nm kjennes godt når man drar gjennom girene, men
motoren må ha over 4.000 omdreininger for å gi godt med hester og
dreiemoment.
I action
Tørrkløtsjen tar litt brått og noe særlig
drag på lave turtall er det ikke. Denne trenger å bli brukt for å yte sitt
beste, slik at bykjøring er ett lite ”helvete” mens svingete landevei er
himmelen. Når jeg først får utstyret mitt plasert under overhenget på
tanken sitter jeg godt. Det er også lett å flytte seg fra side til side
når farten og svingene tar over. Avstanden mellom sete og styret er ganske
kort, slik at sittestillingen blir ganske oppreist. Noe som igjen gir
mindre belastning på håndleddene. Men sitter jeg oppreist så er det nesten
umulig å rekke ned til blinkelysbryteren, den er vridd nedover slik at
hvis jeg kryper ned på tanken er den innen perfekt rekkevidde. Det sier
vel litt om hva Benelli har bygget denne sykkelen for, men i det daglige
vil det nok bli ett lite irritasjonsmoment. Speilene ser jeg ikke stort i,
men ved å vri litt på armen og bøye nakken litt så ser jeg om det er biler
av interesse bak meg. Girkassen er lettbetjent og holdes turtallet over
fire tusen omdreininger er draget ut av svingene og mot neste sving bra.
I tillegg kommer lyden, snerret, vrælet
fra motoren som er det vi fra Finnmark beskriver som, Peise Rått. Skyvet
og lyden får ett betydelig oppsving når nålen pisker forbi 5.000
omdreininger på vei mot rødmerket og maks effekt på 10.500 omdreininger.
”Kjære høyeste makt av alle makter,
skulle Benneli importøren finne på å montere ett helt anlegg på en Tornado
eller en Cafè Racer. Gi meg ett hint så er jeg i Porsgrunn innen timen er
omme.” Men ha sykkelen klar til testing, for antallet politibiler som
ligger etter meg, iført blålys og matchende lyd, vil nok gjøre selveste
O.J. Simpson hvit av misunnelse.
Jeg greier ikke ved tilnærmet normal
kjøring å merke noen form for ustabilitet gjennom kurvene. Det eneste er
når jeg slipper gassen brått ved hard oppbremsing, så hender det at
bakenden blir litt leken. Det oppleves aldri som skremmende eller farlig,
men er det vått så burde føreren være litt forsiktig. Bremsene biter
veldig godt fra seg, og bruker du mer enn en finger tar de ennå bedre.
Tankmåleren er rask ned fra litt over halv tank til en strek og tent
varsellys, men dette blir nok en vanesak. Det som savnes i displayet er en
klokke og girindikator, noe alle nye sykler i dag bør ha.
De skarpeste svingene tar jeg i andre gir
og når gassen rulles på for fullt ut av svingen er det ingen tegn på
hjulløft, sykkelen bare skyter fart utover sletten og mot neste gir.
Til slutt
En sykkel som ber om å bli brukt på
landeveien i godt driv, og har byen en omkjørings- eller ringvei rundt
sentrum er den det rette valget. Så fremt du ikke er en av posørene som
samles på Karl Johan for å spise softis eller noe, samtidig som de får en
tilfredstillelse av å se på at andre beundrer sykkelen.
Sammenlignes denne med liter syklene i
supersport klassen så faller den litt gjennom. De japanske syklene drar
fra lave turtall og innsprøytningen er nærmest perfekt uansett turtall. I
tillegg har Tornadoen over tjue hester mindre på topp, og over tjue kilo
mer å drasse på. Men her snakker vi om sjel, følelser og kjærlighet, har
man blitt forelsket så er det lett å se bort fra de små irriterende
tingene.
For min del ville nok pengene blitt lagt
i en TnT modell med helt titan anlegg og nye blinkelys, men det handler om
sittestillingen for min litt vrange nakke som passer bedre til TnT
modellene.
Designet på Tornado Tre er pent fra siden
når jeg ser bort fra eksospotten, rått forfra og ennå råere bakfra, hvor
igjen den eksospotten og blinkelysene ødelegger litt. Og så har vi lyden,
for guds skyld ikke glem lyden. Den setter liksom prikken over i’en på en
sykkel som våger å være litt anderledes i konkurransen med sykler som R1,
GSX-R 1000 og ZX-10R, som er mer eller mindre snytt ut av samme nesebor.
Fakta:
|
Hei du Tornado, lyst å være med på tur eller skal du spise ennå mer spagetti.....?
En av, om ikke den, råeste rompa i mc-verden.... minus potta, blinkers og skiltoppheng....
Dette er linjer, med hangerskip tanken, luftinntakene på siden bak osv osv, lækkert....
Rå front....
Trangt, men ikke så trangt som en del andre supersport sykler....
Disse tre syklene på en dag, ikke den værste dagen min på jobb :-))
Tusen takk til Mizzuki Motor i Porsgrunn :-))