|
Hissigpropp Suzuki GSX-R750 har ingen å konkurrere mot i sin klasse, men tilhengere av supersport sykler bør prøvekjøre denne før de handler. Tekst: Frode Johansen Foto: Ruth Helen Kjærran / rallyruth.comKonkurranse er sunt sies det, dette er nok unntaket som beviser regelen.
Rent overfladisk Dette mener jeg er en av de absolutt peneste syklene på markedet. Spillet mellom det matt og blanke svarte gir fine kontraster. Blinklysene er bygd inn i speilene foran og i bakparten bak på en svært smakfull måte. Eksosen kommer ut rett bak høyre fothviler, noe som understreker racing genene. Linjene flyter over sykkelen, enten den ses forfra, fra siden, bakfra eller ovenfra. Den har girindikator, noe som er en nødvendighet for «unge» glemske gubber som meg. Sykkelen er både vakker og rå på samme tid.
Snerr snerr En liten vridning på gassen og motoren svarer øyeblikkelig med ett snerr som fra en umedisinert tiger med ADHD. Sittestillingen kan se svært trang ut, men den korte avstanden mellom sete og styret gir en ganske oppreist sittestilling med mindre vekt på armene enn forventet. Kåpeglasset er ganske høyt og fartsvinden er ikke sjenerende når jeg sitter oppreist i lovlige hastigheter. Det som trekker litt ned er en høyfrekvent vibrasjon i styreholkene, som fører til at jeg dovner litt bort i den ene hånden. Motoren er så hissig på å komme av gårde at jeg må «tviholde» gassen på tomgang. Mens motoren hyler, skriker, trygler og truer føreren med eder og galle om ikke gassvaier strammes øyeblikkelig. Hvis du tror turn jenter er fleksible så bør du prøve denne blodtrimma 0,75 liters motoren, den drar uten en eneste sur note fra 3.000 omdreininger. Så øker den jevnt, men stadig hissigere, opp mot 10.000 omdreininger, før den tar helt av opp mot rødmerket på 15.000 herlige omdreininger. Girkassen er svært lettbetjent og presis, mens jeg synes kløtsjhåndtaket burde vært justerbart på en så kostbar sykkel. Svingene ligger tett og deler av veibanen er sprukket opp, men jeg leker meg gjennom svingene mellom sprekker og ett par hull. Sykkelen gjør som jeg vil uten at jeg trenger å ta i på noen måte. Farten inn i svingene blir stadig høyere og ut av svingene er vekten på fremhjulet knapt målbar. Men selv når jeg beveger meg opp mot taket på min kjøreferdighet, så er sykkelen tryggheten selv og dens grense er nok flere lysår unna. Kjørestilen er aktivt og jeg klyver rundt på sykkelen etter som svingene legges bak meg, jeg smiler bredt inne bak det svarte visiret for det er i slike stunder at livet er herlig. Bremsene trenger kun to fingere, for allerede ved svært moderat kraft biter de hardt fra seg.
Resultatet Hvis utseende teller så hadde jeg kjøpt den på flekken, for det er sjelden jeg ikke finner en eneste ting å sette fingeren på når det kommer til designet. Ute på veien har den ikke favoritt kjørestillingen min, og vibrasjonene trekker også litt ned. Men den svært så hissige motoren og det lettkjørte chassiset, gjør dette til en av min klare favoritter blant supersport syklene.
Fakta: 2007 Suzuki GSX-R750
|
Takk til Sørensen Maskinsenter, LINK, for lånet av sykkelen :-))
