MC-Tester: Frode Johansen / The Bandit

Cafèracer med stil

Benelli har fått mye oppmerksomhet for sin Caféracer 1130, og den er som så mange andre Italienske sykler, en fryd for øyet.

Tekst: Frode Johansen

Foto: Ruth Helen Kjærran / rallyruth.com

Jeg har sett på denne modellen på to motorsykkelmesser, og endelig står den foran meg med nøkkelen i tenningen. Og like borte i veien starter Drangedalen som burde vært kjent for sine nydelig kurver og ikke Sputnik, dette skal bli grådig moro.

Italienske linjer

Sykkelen blir lagt merke til, enten det er på messer eller ute på veien. Jeg synes den ser svært bra ut med den gul oransje lakken, mørk grå deksler og dyp rød ramme. Sykkel ser aggressiv ut, speilene er montert ytterst på styret og linjene er skarpe. Eksospotten ligger under sete, og det fremhever svingarmen som er laget i samme utseende som rammen. Foran er blinklysene bygd inn i dekslene over radiatorene, en på hver side. Bak er de lange og smale, ser bedre ut en standard firkantete, men burde vært bygd inn hær også. Den er rett og slett lækker.

Innover dalføre

Sittestillingen er lett foroverlent og det lave styret gir en del vekt på hendene. For å få avlastning nok på hendene må farten opp i omkring 100 kilometer i timen, men mye bykjøring fører til at man blir relativt fort sliten. Bremsene er effektive og jeg bruker aldri mer enn to fingrer på bremsen. Motoren er i grunnen den samme som på Tre K modellen jeg skrev om for litt siden, men her er effekten øket med omkring 12 hestekrefter. Men de har beholdt særpreget som gir syklene noe annet enn de silkemyke rekkefirer motorene fra Japan. Denne utgaven av motoren drar også bedre fra lave turtall, og det skille som Tre K hadde på 4.500 omdreininger er ikke like markant på denne. Her ville jeg påkostet enten ny eksospotte eller ett racing eksosanlegg for å ta ut noen hester til pluss masse godlyd. Girkassen er litt vanskelig å få i fri når man kommer fra andre gir, men fra første er det ingen problemer.

Sykkelen er lettkjørt og stabil i både sving og rett fram når farten øker litt. Jeg slipper meg på innersiden av sykkelen i svingene oppover dalen og nyter både vei, sykkel og natur. Det er bra med drag i motoren i det jeg ruller på med gassen ut på rettstrekkene. Og lyden som bygger seg opp i lag med turtallet er bare helt utrolig. Sittestillingen passer godt til aktiv kjøring på svingete veier, og så lenge farten holdes oppe er ikke vekten på hendene plagsomt. Girindikator er fraværende, noe som i lag med justerbart kløtsj håndtak burde vært standard på en sykkel til rett over to hundre tusen. Tankmåleren er dårlig justert opp mot tankens brede topp og tynne bunn, og på ett øyeblikk gikk det fra trekvart full til trekvart tom. Mine hyppige besøk i øvre halvdel av turtallsområdet kan også ha litt med tankmålerens raske retrett.

Til slutt

Noen ting skulle vært på plass, som indikatoren for hvilke gir man kjører i samt justeringen av kløtsjhendelen. Men det som sitter igjen etter turen er at jeg har blitt underholdt, sykkelen har klart å bringe fram smilet og latteren min opptil flere ganger.

Fakta: 2007 Benelli CaféRacer 1130