Moderne nostalgi

 

Sport 1000 fra Ducati er bygget på nostalgi, og er en av flere repro modeller de tilbyr over disk i år. Dette er en sykkel som er bygget for dem som ønsker å eie noe litt annerledes. 

 

Tekst:   Frode Johansen

Foto:    Ruth Helen Kjærran/rallyruth.com

 

Sykkelen har ett nostalgisk utseende fra tiden når «cafè racer» sykkelen ble skapt av fartsglade ungdommer på syttitallet. Samtidig som det skal være helt på høyde med dagens sykler når det kommer til teknikk og kjørefølelse.

 

The look

Den har ett frekt utseende, matt svarte eksospotter, sort ramme, knall rød lakk med en hvit stripe på toppen og speil som er montert på enden av styre. Det er svært langt fram og ned til styret, som gjør at sittestillingen er mer fremoverbøyd enn på supersport syklene. Det som trekker ned på utseende er at eksospottene er montert over hverandre, i stede for en på hver side. Men jeg synes det fungerer bedre her enn på Monster modellene til Ducati.

 

Kraften

V-twin av typen luftkjølt på 992 kubikk, som utvikler 92 hestekrefter. Girkassen hører man er av typen tørr kløtsj og har de seks obligatoriske girene. Den trenger en bestemt girfot når den skal fra fri til første, men fungerer ellers helt utmerket. Fra fabrikken er sykkelen satt opp slik at sjette gir ikke kan brukes før man passerer 100 kilometer i timen. Noe importøren ordner med å skifte til ett litt mindre tannhjul framme for de kundene som ønsker det.

 

På veien

I det jeg setter meg på sykkelen så oppleves sittestillingen nesten for ekstrem, og belastningen på håndleddene er betydelig. Det som også skjer er at setets utforming i samarbeid med den lange tanken gjør sitt beste for å flate ut forplantingsutstyret mitt, noe som er rett og slett vondt. Men etter noen nordnorske gloser og justering av sittestillingen blir jeg og sykkelen kompiser igjen, og testkjøringen kan starte.

Motoren trekker godt fra fire tusen omdreininger, men ønsker ikke å bli belastet under tre tusen. Det som skjer de første gangene er at turtallssperren kommer veldig kjapt, dette skjer i all hovedsak fordi turtelleren ikke har rødmerking. Slik at de første gangene vet man ikke når neste gir skal inn, men etterhvert lærer man seg å gire til rett tid.

Ducati kan dette med å lage sykler som er svært glade i de norske veiene som slynger seg fram i terrenget, og Sport 1000 er ikke noe unntak. Fjæringen sluker ujevnheter, også i sving, med stor selvtillit og gjør at føreren virkelig kan nyte alle svingene. Med den ekstreme sittestillingen må føreren opp i «rykk direkte i fengsel» fart før lufttrykket letter det meste av vekten fra håndleddene. Men sykkelen er både stabil og lettkjørt når farten øker, men lufttrykket mot hjelmen vil nok over tid være slitsomt for nakken. Skulle man ønske og redusere farten så er bremsene solide nok til å gjøre dette uten de helt store kraftutfoldelsene for høyrehånden.

 

Oppsummering

Den ekstreme sittestillingen er mitt største ankepunkt, og med mine vitale kroppslige mål så passer denne sykkelen dårlig for meg. Men Ducati har lyktes med å skape en sykkel som med sitt utseende skiller seg ut, samtidig som den har en moderne kjørefølelse. Og er både lettkjørt og leken gjennom svingete partier, samtidig som den også er stabil i høyere hastigheter. Slik at dette er en sykkel som er annerledes både når det kommer til sittestilling og utseende.

 

 

 

 

Fakta:

 

Slagvolum: 992 ccm

 

Motortype: Luftkjølt V-twin

 

Oppgitt effekt: 92 hk ved 8.000 rpm

 

Oppgitt moment: 93 nm ved 6.000 rpm

 

Bensintank: 15 liter

 

Dekk foran: 120/70 R 17

 

Dekk bak: 180/55 R 17

 

Oppgitt tørrvekt: 179 kilo

 

Pris: 169.900,-

 

 

  

Tusen takk til Løvaas Motor for svært god service, og kaffe på en tidlig morgen :-))

 

    

 

    

 

    

 

 

    

 

 

 

 

Tilbake