«Værsting» med trimsett
Ducati Monster S4Rs Testastretta er den heftigste utgaven når det kommer til effekt, detaljer i karbon og støtdemping. Men det beste av det beste koster.
Tekst: Frode Johansen/The Bandit
Foto: Ruth Helen Kjærran/rallyruth.com
Disse syklene har en oppreist sittestilling, og en liten kåpe i front for å ta unna litt av fartsvinden. Den jeg får utlevert hos importøren i Holmestrand har i tillegg trimchip og racing eksosanlegg, og yter ifølge dem 147 hestekrefter. Ett tall jeg ikke tviler på i det jeg setter inn tredjegir og sykelens framhjul endelig har kontakt med asfalten igjen.
Påkostet
Jeg har alltid likt utseende på disse Ducatiene, i tillegg har de en sittestilling som jeg foretrekker fremfor fosterstillingen som jeg fikk nok av etter ni måneder i mors mage. Denne utgaven har flere detaljer i karbon, både for utseende sin del, men også for å spare vekt. De to eksospottene, også i karbon, er montert over hverandre på høyre side og er etter min mening mindre pent. Rørrammen er lakket i rød, mens sykkelen har grunnfargen hvit med en rød stripe på toppen av sykkelen. En kombinasjon som kler sykkelen svært godt.
Mekanikken
Motoren er en vannkjølt to sylindret v-twin på 998 kubikk, rett fra Italia yter den 130 hestekrefter. Den jeg kjører har både en trimchip og ett racing eksosanlegg som inneholdt en fin dose godlyd. Men personlig synes jeg lyden fra de japanske v-twinene er marginalt bedre, men så liker jeg også sushi bedre enn spagetti. Girkassen har de seks girene den trenger, og vandringen er perfekt for raske girskift.
Ute på veien
Det vibrerer deilig i sete når jeg gir startknappen ett lite trykk, og lyden er ikke til å ta feil av, v-twin. Motoren trekker sterkt fra 3.000 omdreininger, og forbikjøringer er rett og slett underholdende. Under 3.000 trives den ikke i det hele tatt, og viser sin avsmak for slikt ved å vibrere kraftig ved pådrag. Men pass på, ved rundt 7.000 omdreininger i første og andre gir løfter sykkelen fremhjulet. Uansett hvor mye jeg lener meg over tanken for å gi mer vekt på fremhjulet, så kommer fronten opp. Underholdende i starten, men i praksis er dette noe upraktisk. I mine øyne hadde det beste vært om sykkelen var satt opp slik at den holdt fremhjulet nede, i alle fall på andre gir. Slik at føreren kan utnytte alle de 147 hestene i utgangen av svinger når sykkelen ennå har nedbrekk, og hjulløft er lite ønsket.
Ute på veien merker jeg godt den påkostete dempingen, små å store ujevnheter i veien tar den på strak arm. Gjennom svinger er den lettstyrt og stabil, også ved ganske friske pådrag gjennom svingen. I høyere hastigheter blir sykkelen noe ustabil, men Ducati har ikke laget denne sykkelen for å kjøre fort rett fram med, det har de andre modeller som kan mye bedre.
Blir det behov for å redusere farten, så har den bremser som biter svært hardt, selv med kun en finger på hendelen. Girkassen virker solid, og girene glir mykt opp og ned. Ett par ganger opplevde jeg at lyset for fri var slukket, men ved igangsetting spratt den ut i fri igjen. En litt mer bestemt girfot løste problemet for resten av turen.
Konklusjon
Her får du en av de råeste v-twin motorene på markedet i ett meget svingvillig chassis, sammen med svært gode bremser. Sittestillingen er god og den lille kåpen tar unna mye av fartsvinden. Ser jeg bort fra de to eksospottene som sitter på samme side, er sykkelen skikkelig tøff. Prisen er dessverre noe høy, men hvem bryr seg om det så lenge banken har god råd.
Fakta:
Slagvolum: 998 ccm
Motortype: Vannkjølt V-twin
Oppgitt effekt: 130 hk (147 hk) ved 9.500 rpm
Oppgitt moment: 106 nm ved 7.500 rpm
Bensintank: 13,5 liter
Dekk foran: 120/70 ZR 17
Dekk bak: 180/55 ZR 17
Oppgitt tørrvekt: 177 kilo
Pris: 199.900,- (uten trimsett)
Tusen takk til Løvaas Motor for svært god service, og kaffe på en tidlig morgen :-))
