Stor, tung og lettkjørt

Som en av de første avisene har vi prøvekjørt flere av 2007-modellene til Harley Davidson på norsk asfalt. Minitesten tar for seg én av modellene, nemlig FXSTC Softail Custom.

Tekst: Frode Johansen / The Bandit

Foto: Ruth Helen Kjærran / rallyruth.com

Nesten alle har et eller annet forhold til disse syklene og ikke minst lyden. Rent teknisk med hestekrefter og kubikk er de japanske produsentene bedre på papiret. Men når salgstallene viser at Harley Davidson selger best i dette segmentet viser det at tall er én ting, følelser og image er noe annet.

De ser mer eller mindre like ut, sammenlignet med modeller flere tiår tilbake i tid. Man endrer ikke en oppskrift som virker. Her snakker vi brede saler, eller seter som noen sier, krom, beina plassert langt fram og et bredt styre. Personlig liker jeg ikke setene som er i to etasjer som på denne Softailen. Men listen over ekstrautstyr, også seter, er svært lang og det skal godt gjøres å ikke finne et som faller i smak.

 

Overraskelsen

Jeg har ikke kjørt Harley før, men har gjort meg tanker som stor, tung og umoderne. Men etter å ha kjørt noen hundre meter skjønner jeg at jeg kunne ikke tatt mer feil. Her snakker vi kjøreglede, komfort, sterk motor og flere svært gode tekniske løsninger. "Smarte" blinklys som slår seg av når forbikjøringen eller veikrysset er unnagjort og indikator for at girkassen står i høyeste gir, noe jeg faktisk ofte har savnet på min japanske sykkel.

 

På norsk asfalt

Motoren drar litt tungt den første runden når jeg trykker på startknappen, før den dunker fornøyd på tomgang. Den nye sekstrinns girkassen kjennes svært solid og kløtsjen er lett å betjene. Fothvilerne sitter plassert langt fremme, uvant i starten, men sittestillingen er fullt på høyde med lenestolen hjemme. Et bredt og litt høyt styre gjør den ganske tunge sykkelen svært enkel å manøvrere, også i lav hastighet.

Jeg svinger ut på hovedveien og vrir til på gassen. Harley er ikke unntatt fra regelen om at man skal raskt opp i riktig hastighet. Trekkraften i den nye motoren drar sykkelen av gårde og like etter sitter jeg i cruising-speed med sjettegir på plass. Motoren er balansert og vibrerer ikke mer enn den må, og jeg merker ingen plagsomme vibrasjoner i styre, sete eller fothvilene.

Komforten er bare helt nydelig, og jeg lurer på om ikke en aldri så liten svipptur innom Finnmark hadde vært på sin plass. Drømmen om moltebær på Finnmarksvidda og gjensyn med nære slektinger blir fort revet bort når svinger dukker opp i horisonten. Jeg vurderer først å sette ned farten, men er lat av natur så det gidder jeg rett og slett ikke. Svingen er litt krappere enn jeg trodde og det er jaggu en til rett etter, men sykkelen legger seg pent over til siden og nærmest danser seg gjennom svingene uten at fjæringen føles for myk og gjør sykkelen nervøs eller upresis. Små hull og humper i asfalten blir slukt av fjæringen og det myke setet. Flere ganger tar jeg meg selv i å se på det lille hullet jeg kjører over, men kjenner det ikke i sykkelen i det hele tatt.

Bremsene er ikke de som biter hardest på markedet. Klemmer jeg som en mann så er de greie, og de blir ikke mer enn greie. Her burde Harley brukt litt mer penger, og satt på noe som stopper sykkelen raskere.

 

Til slutt

Lettkjørt og med en liten vindskjerm på styret blir det en svært komfortabel tursykkel. Som også kan tas med på softistur til byen på en go'værsdag, eller på en tur rundt Randsfjorden.

 

Fakta:

 

De største nyhetene:

 

Takk til Lazy Boys for kaffe, mat, hyggelig service og ikke minst, fete sykler for prøvekjøring

  

Hey, smarten, støtta e nede...

  

Kult med krom, ser du oss eller ;-)

  

  

 

Tilbake